Gå rundt huset og se bare på de nederste tjue centimeterne. Du leter etter tre ting: hull eller sprekker du får en finger inn i, glatte og innslitte stier i jorda eller gresset tett inntil muren, og mørke, fettete striper der noe har passert samme punkt mange ganger. Finner du ett av dem, er det nok til å gjøre noe. Du skal ikke vente på å se en rotte – rottene er aktive om natten, og de fleste huseiere hører dem lenge før de ser dem.
Hvor stort må hullet være?
Mindre enn folk tror. Folkehelseinstituttets Skadedyrhåndbok legger til grunn at alle åpninger større enn 12 millimeter må tettes for å holde rotter ute, og at man i praksis også bør lukke åpninger ned mot 6 millimeter, fordi mus kommer gjennom der. En sprekk du så vidt får en blyant inn i, er altså innenfor.
Et hull som rotta har gnagd selv, er derimot ikke til å ta feil av. FHI oppgir at hull rotter lager i bygningsmateriale ofte er rundt fem centimeter i diameter. Fortennene vokser hele livet og er harde nok til å gnage gjennom tre, plast, vinyl, aluminium, blyplater og porøs betong. Det rotta ikke klarer, er å begynne på en helt flat og hard flate – den trenger en kant, en sprekk eller en ujevnhet å sette tennene i.
Det er hele poenget når du leter: se etter skjøter, hjørner, overganger og gjennomføringer. Det er der et lite smutthull blir et stort et.
Hvor i grunnmuren kommer de inn?
De samme stedene går igjen i hus etter hus:
- Overgangen mellom grunnmur og kledning. Her er det ofte en åpen spalte bak det nederste kledningsbordet. Kommer dyret inn her, er det inne i veggen – ikke i kjelleren.
- Rør- og kabelgjennomføringer. Vann, avløp, strøm, fiber, varmepumpe. Hullet er alltid boret litt for stort, og skummet rundt er det første som gnages bort.
- Luftventiler i grunnmuren og luker til kryperom. Gamle ventiler mangler nett, eller nettet er rustet i stykker.
- Kjellervinduer, kjellerdører og garasjeporter. Terskler som er slitt ned, lister som har løsnet, dører som ikke lukker helt tett nederst.
- Setningssprekker og dårlige skjøter i støpen. Særlig der et tilbygg møter den opprinnelige muren.
- Avløp og kummer. Rotter er gode svømmere, og et brudd i avløpet under huset gir dem en vei inn som ikke er synlig utenfra.
Legg merke til at rotter også klatrer. FHI beskriver dem som dyktige klatrere på vegger, kabler og tau, med hopp opp mot 90 centimeter rett opp og over en meter bortover. Grunnmuren er det vanligste innslippet, men nedløpsrør, kabler inn på vegg og greiner som henger over taket hører med i samme runde.
Hvordan vet du om hullet er i bruk?
Et gammelt hull som ingen bruker, er et vedlikeholdsarbeid. Et hull i bruk er en sak du må ta nå. Dette skiller dem:
Ekskrementer. FHI oppgir at rotteekskrementer er 1,2 til 2,5 centimeter lange, og at en rotte legger fra seg 40–50 i døgnet, ofte samlet på faste steder. Ferske er myke og blanke; gamle er tørre og matte. Finner du en liten haug på samme sted, er stedet i bruk.
Fotspor. Bakfoten til en brunrotte setter et spor på 2,0 til 2,5 centimeter. I støv på kjellergulvet eller i løs jord utenfor er det lett å se.
Gnagespor. Merkene fra fortennene er rundt fire millimeter brede, ifølge FHI. Lyst, friskt tre i kanten av et hull betyr at noe har gnagd der nylig.
Graveganger. Brunrotta graver ganger på rundt åtte centimeter i diameter, gjerne tett inntil mur, under terrasser, under paller og ved vedstabler.
Fettstriper og slitasje. Der dyr går samme vei hver natt, blir treverk og puss mørkt og glatt.
Mus eller rotte – betyr det noe?
Ja, for tettingen. Mus kommer gjennom mindre åpninger, så et hus som er rottesikret, er ikke nødvendigvis mussikret. Lyden skiller dem også: mus høres som rask, lett skraping i vegg og himling, mens rotter gir tyngre, langsommere lyd og ofte dunk. Er du usikker, les mer i Mus i veggen: tegn, lyder og slik blir du kvitt dem. Ser du tegn utendørs først – hull i plenen, stier langs hekken – er Rotter i hagen stedet å begynne.
Hva bør du gjøre denne uka?
- Fotografer og mål. Ta bilde av hvert hull med noe kjent ved siden av, for eksempel en tommestokk. Det gjør befaringen kortere og dokumentasjonen bedre, og du har bildene om saken senere skal til forsikring eller styre.
- Fjern det som gjør det attraktivt. Vedstabler, paller, hageavfall og tett vegetasjon inntil muren gir både skjul og vei inn. FHI peker på nettopp dette som det første forebyggende tiltaket.
- Hold kjellervinduer og luker lukket. Også i mildt høstvær.
- Ikke støp eller skum igjen hullet ennå. Er det dyr inne i konstruksjonen når du tetter, blir de stengt inne – og da gnager de en ny vei ut, gjerne et sted du ikke finner. Rekkefølgen er alltid kontroll først, tetting etterpå.
Hvorfor stålull og skum ikke er en løsning
Stålull, musebørste og musestopp-pasta har vært bransjestandard i tiår, og det har en funksjon: det stopper trafikken her og nå. Men det er midlertidig. Materialet komprimeres, ruster, løsner og gnages bort, og et hus som er tettet på denne måten må kontrolleres årlig for å være tett. Det er ikke en feil ved materialet – det er det materialet er.
Varig tetting ser annerledes ut. Etter TEK17 gjøres den slik: nederste kledningsbord tas av, en perforert beslagsplate monteres under musebåndet, og kledningen legges tilbake over. Platen slipper luft gjennom, men ikke dyr, og den sitter skjult når jobben er ferdig. Arbeidet krever snekker og blikkenslager med fagbrev, ikke en tube med skum.
Skal du kjøpe tetting av noen, er det verdt å lese Kjøpe musetetting? Dette må du passe på først. Forskjellen mellom de to løsningene er ikke synlig på et tilbud, men den er synlig om tre år.
Gift eller feller?
Vi bruker giftfritt mekanisk utstyr der det virker, og gift der det er nødvendig. Det følger substitusjonsprinsippet i forskrift om skadedyrbekjempelse: det minst inngripende tiltaket som løser problemet, er det riktige. FHI er på samme linje og anbefaler at forebygging, sikring av bygningen og god sanitasjon kommer først, og at giftfrie tiltak prioriteres når det skal bekjempes.
Rottegift krever autorisasjon i Norge. Teknikerne våre er godkjente skadedyrbekjempere hos Helsedirektoratet, og en bekjempelse hos oss handler like mye om hvordan dyrene kom inn som om å få dem ut. Du får serviceprotokoll på e-post etter hvert besøk.
For huseiere, borettslag og næringsbygg som vil ha dette ut av hodet, finnes en fast avtale mot mus og rotter med fire årlige besøk gjennom sesongen – september til april – og en garanti som er konkret: mus og rotter skal ikke være et merkbart problem etter at vi har fått kontroll. Opplever du det likevel, kommer vi tilbake og jobber gratis til problemet er under kontroll. Les mer på Bli kvitt mus og rotter.
Har du funnet et hull?
Send oss bildene, eller ring. Døgnvakten vår er bemannet også etter arbeidstid, så du slipper å vente til i morgen for å få et svar: 91 66 33 00.
Befaring er gratis og uforpliktende. Vi går rundt bygget, finner innslippene og sier hva som må tettes midlertidig i dag og hva som bør tettes varig. Så bestemmer du.


